ITB – Integrerte Tekniske Bygginstallasjoner

I stadig flere og flere prosjekter skal NS 3935:2011 Integrerte bygningsinstallasjoner, Prosjektering, utførelse og driftsettelse benyttes i alle prosjekterings- og byggefaser.

Moderne og spesialtilpassede bygg er komplekse bygg som i tillegg til tekniske anlegg for lys, varme, Kjøling, is-anlegg, ventilasjon og solavskjerming har systemer for bygg automatisering, overvåking, og sikkerhet, deteksjon, adgangskontroll, data/tele, heis, Parkeringsanlegg, brann, nød-ledeystemer og alarmsystemer.

ITB koordinator
Ved å kontrahere en ITB koordinator som ser delsystemene som en helhet og knytte disse sammen på en felles plattform vil byggherre få utnyttet de mulighetene som integrasjon kan gi.

Utfordringen er innarbeidede metoder med ensidig fokus på egen kontrakt uten tanke på helheten som fører til løsninger preget av tekniske kompromisser og manglende integrasjon.

I de prosjektene der ITB-rollen har blitt implementert har det vært et typisk trekk at vedkommende ikke har fått tilstrekkelig myndighet fra byggherre til å pålegge nødvendige prosjektspesifikke tilpasninger og endringer hos deltakende aktører, eller kommet for sent inn i prosessen.

Det settes sjeldent av nødvendig tid og ressurser til tverrfaglig kunnskapsintegrasjonen.

Det ender igjen med løsninger med dårlig funksjonalitet og manglende fleksibilitet, hvor byggherren blir tapende part.

At byggherren nå med sine byggeprosjekter stadig mer ber om ITB koordinator ser vi i Stema Byggebistand AS veldig positivt på, og vi har fagfolk som er vante med å håndtere oppgaven.

ITB-standarden NS 3935:2011 og bl.a. RIF’s veileder, «ANSVAR FOR PLANLEGGING AV ITB» legges til grunn i arbeidet. Videre anbefales det at BA 2015 benyttes som ett grunnleggende premissdokument for systematisk programmering og ferdigstillelse.

Stema Byggebistand AS vil videre legge til grunn andre Norske standarder som naturlig underbygger standarden for ITB. Her kan nevnes NS 6450, idriftsettelse og prøvedrift av tekniske bygningsinstallasjoner som en anbefalt standard å benytte.

ITB-ansvarlig og koordinator
Formål:
Stema Byggebistand AS sitt formål er å sikre at løsninger for ulike prosjekteringsfag/ansvarsområder er gjennomførbare sett i sammenheng med planlagte løsninger for andre fag når det foreligger grensesnitt mellom flere fag/ansvarsområder i et tiltak.

– De vil bli gitt innspill til prosjekteringsgruppen og byggeledelsen om organisering og gjennomføring i planleggings- og installasjonsfasen.
– Det vil i forprosjektet vurdert alternative løsningsvalg som er egnet for rasjonell og god drift, med tilhørende funksjonsbeskrivelse for entrepriser og for utførende entreprenører.
– Det vil utarbeides en plan og krav for prøvedrift/overvåking driftsstart av de tekniske installasjonene.
– Ved valg av ITB koordinator er det også viktig at denne innehar god tverrfaglig fagkunnskap for utførelse for tekniske fag.

Stema Byggebistand AS med sine ITB-ansvarlige koordinatorer ønsker å ivareta dette ved at våre interne ressurser også innehar egen autorisert fagkompetanse og er selv godkjente utførende innenfor typiske fag i prosjekter. Dette vil danne ett grunnlag for faglig oppfølging i alle faser, og spesielt viktig er dette i utførelses og byggefase samt for deltesting, fulltesting og prøvedrift.

ITB. Riktig med en gang, sammensatte standarder, «TRILOGI»
Standard Norge har utgitt NS, norske standarder for dette som nå sammen danner begrepet en «TRILOGI».

Dette for lettere ha oversikt på hvilke standarder som naturlig høres sammen for «ITB og riktig med en gang».

Disse 3 standarder vil Stema Byggebistand AS benytte og henvise til i prosjektet som omhandler tekniske anlegg, uavhengig av det omfang utvalgte integrerte anlegg, som skal danne muligheten til å planlegge, prosjektere, installere, prøvedrifte og ikke minst oppnå optimale driftstekniske og energiøkonomiske anlegg.

  • NS 3935:2011, Integrerte tekniske bygningsinstallasjoner
  • NS 6450:2016, Idriftsettelse, prøvedrift av tekniske bygningsinstallasjoner

NS 15232:2011, Bygningers energiytelse, innvirkning ved bruk av Bygningsautomasjon og bygningsadministrasjon, og Veilederen til 15232.

Miljø
Omfang for ITB vil i prosjekter bli bearbeidet og settes i sammenheng med MOP, Miljøoppfølgingsprogrammet, (NS 15232:2011, Bygningers energiytelse, innvirkning ved bruk av Bygningsautomasjon og bygningsadministrasjon, og Veilederen til 15232).

Universell utforming
Løsninger som i dag skal velges og benyttes skal også ivareta krav knyttet til krav gitt for Universell utforming.

NS 11001 Universell utforming av byggverk

NS 11001-1 og NS 11001-2 er viktige verktøy som spesifiserer krav til bygninger, omgivelser, tjenester og produkter i henhold til samfunnets behov og ønsker.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven som trådte i kraft 1. januar 2009, stiller krav til universell utforming for å sikre likestilt deltakelse for alle norske borgere i samfunnet. Universell utforming innebærer at tilgjengeligheten for personer med nedsatt funksjon i størst mulig grad løses gjennom tiltak integrert i produktutforming, arkitektur, planlegging og tjenesteyting.

NS 11001-1 og NS 11001-2 inneholder konkrete krav og anbefalinger. Titlene på standardene signaliserer at de omtaler løsninger i bygninger, men de berører også løsninger fra parkering/atkomstvei til bygning. En egen standard for universell utforming av uteområder, NS 11005, tar for seg opparbeidete uteområder som parker, badeplasser, friluftsområder og lekeplasser.

Siden NS 11001-1 og NS 11001-2 utgjør første generasjon standarder for universell utforming, innholder de en del grunnlagsinformasjon for å bidra til økt forståelse for temaene:

  • Bevegelse
  • Syn
  • Hørsel
  • Orientering
  • miljø/overfølsomhet

Standardene er spesielt egnet for prosjekterende og oppdragsorganisasjoner som har ansvar for nybygging og rehabiliteringsprosjekter, men er også viktige og relevante for eiendomsforvaltere, og for deltakende prosjektledere, byggeledere og ITB ansvarlige koordinatorer for integrerte system løsninger.

FDVU
FDVU dokumentasjon skal i prosjekter rettes mot driftsoperatør, og skal være i samsvar med inndelingen gitt i NS 3451, (Er beskrevet i NS 3456:2010). For øvrig etter oppdragsgivers egne FDV systemer. ITB ansvarlig koordinator fokuserer på innhenting av nødvendige tekniske underlag i tidligfase og som beskrives som krav og vedlegg i konkurransegrunnlag.

Prøvedrift, Testdrift
Plan for teknisk driftsstart

Det må og vil utarbeides en omforent plan for teknisk driftsstart, med angivelse av ansvarsområder og fremdriftsplan for alle tekniske fag. Omfang og testdrift og prøvedrift i faser vil bli tilpasset de tekniske anlegg som inngår. (NS 6450:2016. Idriftsetting og prøvedrift av tekniske bygningsinstallasjoner). Det vektlegges i byggefaser at tekniske del anlegg i romprogram «Tett bygg» som kan meldes som ferdig kan utføres en kontrollsjekk som verifiserer ferdiggrad. Dette vil igjen avdekke muligheter for utbedringer ved ferdigstilling av neste ferdigstillelse av teniske delanlegg. Dette vil igjen sikre optimale og utprøvde tekniske systemløsninger og vil gi ett godt grunnlag for «0 feil», ved overtakelse.

Overtakelse
For prosjektet følges også NS 8430:2009, Overtakelse av bygg og anlegg, samt NS 3456:2010, Dokumentasjon for forvalting, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) for byggverk. Ved å benytte disse Norske Standarder og sett i sammenheng vil en oppnå driftsoptimale tekniske anlegg.

Omfang for integrerte systemer vil for prosjektet bearbeides tidig i planleggingsfasen og tilpasses byggeprosjektet. Det vil for prosjekteringsgruppen og ansvarlige entreprenører med tekniske rådgivere før overtakelse være avtalt ansvar ift. Tekniske grensesnitt.

Videre oppnås det ved å benytte ITB koordinator at en påser at alle, eller et utvalg av byggets tekniske installasjoner er sammenkoblet i et eller flere nettverk, og at drift av installasjonene kan samordnes.

Resultatet av dette skal bidra til at det skal bli sikrere og enklere å overvåke bygget, samt for å energi-optimalisere driften av de respektive systemer. Dette oppnås videre med behovstilpasset styring og regulering.


Ill. ITB koordinering i hele prosjekterings- og byggefasen

 

Back to top